Hvordan påvirker lys kroppen vår?

Kroppen vår er et komplekst system som er sensitiv hva gjelder lys og mørke. At lyset regulerer døgnrytmen vår er intet ukjent fenomen, men hvilken fysisk og psykisk innvirkning har lyset på kroppen? I mørket sendes signaler til hjernen om å produsere søvndyssende melatonin, slik at kroppen kan få slappe av og lade opp til neste dags sysler.

Dette er en naturlig prosess i kroppen vår, og det er derfor en fysisk årsak til at mange føler seg trøtte og uopplagte i de mørkeste månedene i året. Vinterdepresjon er intet ukjent fenomen i Norden, og mange tyr til lysterapi for å lette på stemningen. Lys har nemlig den motsatte virkningen på kroppen vår enn hva mørket har.

Lysets påvirkning på kroppen vår

Dagslys eller hvitt lys har en meget positiv effekt på kroppen vår. Når lyset treffer øyet vårt, vil melanopsin-sensorene sende signaler til hypofysen om å blokkere melatoninet og heller produsere mer kortisol. Kortisol har som kjent den motsatte effekten av melatonin, og gjør oss opplagte. Både melatonin og kortisol er de to hormonene som varierer med lyset i løpet av døgnet.

I det mørke nord er vinterdepresjon velkjent, og dette kan kreve behandling. En av behandlingsformene er ved bruk av lysterapi-lampe. Flere terapeuter kan tilby timer med nevnte lampe, men den kan også kjøpes inn og brukes privat for eksempel på kontoret. Lampene kom på markedet på 80-tallet, og deres hvite lys har vist seg å ha gunstig effekt på flere plager, deriblant vinterdepresjon.

Lysets påvirkning ble avslørt på 50-tallet

At lys er viktig for døgnrytmen har vi mennesker alltid visst helt intuitivt, men i hvilken grad lyset påvirker kroppen vår har en større kompleksitet enn det en kanskje tror. Dette fenomenet ble avslørt av en øyelege allerede på 50-tallet, som kunne bekrefte at blinde hadde problemer med innsovning og søvn når det var lyst, akkurat som oss seende.

Sammenhengen var da ukjent, og det var ikke før i 2002 at den fysiologiske effekten ble avslørt. Forskere avslørte da at øyets netthinne ikke bare besto av staver og tapper, som virket som bildesensorer for gråtoner og farger, men også av fotokjemiske sensorer (melanopsin-sensorer). Nevnte lyssensorer forteller hjernen om det er mørkt eller lyst, og styrer slik døgnrytmen vår.

Vi er avhengige av lys

Forskning viser at vi mennesker er avhengige av lys. Lyset er viktig for kroppens funksjon og for stimulering av hjernen. Kroppen stimuleres naturlig av lys, og ved kunstig stimulering er det to lysformer som brukes: hvitt lys og farget lys. Det er hvitt lys som har vist seg å gi best resultater på vinterdepresjoner, mens farget lys hjelper mot stress og konsentrasjonsproblemer.

Årsaken til at det er hvitt lys som brukes ved vinterdepresjon er helt enkelt at kroppens biologiske rytme er i utakt og trenger sin naturlige «dose» med hvitt dagslys. Det er derimot viktig at kroppen blir tilført dette kunstige lyset til rett tid, altså på dagtid. Ellers går du imot kroppens naturlige døgnrytme, og kan gjøre vondt enda verre.

Lyset påvirker menneskers atferd

Det er vanskelig å måle om lyset har noen påvirkning på menneskers atferd, men det er likelig å tro at det går utover adferden når vi vet at lyset påvirker søvn og humør. Reseptorene i netthinnen påvirker aktiviteten av det limbiske systemet i hjernen, som blant annet styrer følelsene våre og utskillelsen av viktige hormoner, noe som igjen kan påvirke vår atferd.

Lys gjør oss mer empatiske

Lyset har tydeligvis større ringvirkninger enn tidligere antatt, i hvert fall om vi skal tro resultatet av en undersøkelse publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science. Nevnte undersøkelse viser nemlig at mengden seratonin vi har i kroppen som følge av lyset, kan påvirke noen mennesker til den grad at de blir mer empatiske overfor andre mennesker og dyr.